Denne dagen starta blaut! Det var ikkje så voldsomt regn men nok til at me blei litt blaute, men det gjekk fort over. Dette var dagen Marius endelig skulle få sjå Pasvik og Skogfoss! Men først var det litt omvisning i Sør-Varanger. Først kjørte me til Vargheim (velferdsbygget til GSV), der denne bloggen sist vart oppdatert. Der fekk me gått i Marius' tidlegare fotspor f.eks inn i kapellet der han har bidratt med den gyllene strupen sin. Etter Vargheim gjekk turen til Kirkenes. Der vart det og litt omvisning og me kjørte E6 til "the very end". Jostein skulle prøve å kjøpe ei pølse på Narvesen men der var betjeningen ganske ukoselig, og prøvde å lære han å snakke. Etter Kirkenes gjekk turen til Grense-Jakobselv for å bade. Etter ein god times kjøring på grusomt humpete veg var me framme. I følge ein grensejeger der var temperaturen ca 2 cm kald. Dette fekk Marius, Roar og Torill-June bekrefta då dei som hausne vitlause søringar sprang rett uti Barentshavet, med Jostein på sidelinja til å dokumentere seansen på film. Ifølge aniktsuttrykka deira var det svært kaldt og teorien om 2 cm (5-6 grader?) vart bekrefta. Etter badinga gjekk me opp til Oscar 2.'s kapell og åt lunsj. Det var ganske hutrande kaldt det og. Turen tilbake gjekk like seint som turen bort men til slutt var me framme på Hesseng sør for Kirkenes der me handla mat. Etter dette gjekk turen oppover Pasvikdalen. Kontrastene i Sør-Varanger er enorme. Frå golde kystområder til den frodige furuskogen i Pasvik. Etter å ha besøkt nokre grensevakter og funne ein plass å slå leir, kom me til turens høgdepunkt for Marius sin del. Me skulle besøke Skogfoss, grensestasjonen der han har tilbrakt 6 månader av sitt liv.
Marius refererer;
Vi ble tatt godt imot av befal (alle var nye siden min tid der) og grensejegere på Skogfoss grensestasjon hvor kveldens EM-kamp var på TVen i stua. Jeg tok en runde rundt på stasjonen og fikk sett bl.a. rommet mitt på nytt etter to år. Det var noen forandringer, men fortsatt fint:) Etter omvisningen utfordret jeg en sersjant og et par grensejegere til kjenningstest. Det endte med at jeg og sersjanten fikk 14 av 15 mulige poeng med de andre hengende etter. Var artig å se at det fortsatt satt igjen etter to år:) Vi tok så en kaffekopp og en koselig prat før vi skulle gå. Men så fikk jeg beskjed om at min gamle stasjonssjef var på vei, så jeg ventet på han og fikk hilst på han også før vi dro. Han ble svært overrasket over å se meg der og vi fikk avvekslet noen ord før vi MÅTTE gå (begynte å bli seint).
Nå som det var blitt så seint, kjørte me tilbake til leirplassen me hadde funne. Det blei ikkje tid til middag, men eit lite brødmåltid blei det. Roar sprang ut i skogen for å finne bjørn, men det einaste han drog med seg tilbake var snøvær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar